Framtidens utbildning

Vi må lære hele livet – men hvor og hvordan?

Av Torhild Slåtto

Vi vet det godt, arbeidsmarkedet vil kreve at vi lærer nytt, tar videreutdanning, ja, at vi lærer hele livet. Men vi kommer neppe til å sette oss på skolebenken, klar med penn og notatbok.

Den digitale tidsalderen med automatisering, robotisering og økt bruk av kunstig intelligens krever mer etterutdanning enn tidligere. Det samme gjør «det grønne skiftet», hvor det satses på nye energiløsninger med hjelp av avansert teknologi. Infrastrukturen styres i økende grad av datamaskiner som må programmeres og styres. Internasjonaliseringen krever språkkunnskaper og evne til å jobbe i utenlandske selskaper og multikulturelle miljøer.

«LÆRE HELE LIVET»
Signalene er klare fra politisk hold. Livslang læring blir helt avgjørende for så vel arbeidstaker som arbeidsgiver, og også for et samfunn som vil opprettholde konkurransekraften. Den norske statsministeren har sagt det med rene ord, og på statsbudsjettet for 2019 er det bevilget ekstra midler til en kompetansereform med tittelen «Lære hele livet».
I budsjettforslaget som nå er til behandling i Stortinget heter det:
Regjeringa vil gjennomføre ei kompetansereform slik at arbeidstakarar ikkje fell ut av
arbeidslivet på grunn av manglande kompetanse. Regjeringa foreslår totalt ein auke på om
lag 130 mill. kroner til tiltak som er ein del av kompetansereforma. Det omfattar 37 mill.
kroner til å utvikle fleksible vidareutdanningstilbod innanfor teknologi og digitale løysingar og
30 mill. kroner til bransjeprogram retta mot bransjar som er særleg utsette for digitalisering
og automatisering og anna omstilling.

BEDRIFTENE SATSER
Over halvparten av norske bedrifter har udekkede kompetansebehov, viser kompetansebarometeret for 2017 hos NHO (norsk hovedorganisasjon for arbeidsgiversiden). Om lag 40 prosent av bedriftene sier at de vil ha større behov for personer med ingeniørutdanning og annen teknisk utdanning som følge av digitalisering og automatisering. Dette betyr ganske enkelt mer videreutdanning hos de ansatte eller også nyansettelser av høyt utdannede personer. Samtidig investerer bedriftene friskt i teknologi og automatisering.

HVEM UTVIKLER VIDEREUTDANNING?
Når kompetansebehovene øker og endrer karakter, må utdanningsinstitusjonene følge med. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU, har søkt hjelp hos forskningen for å kartlegge hvilke kompetansebehov som kommer innen digitalisering i årene framover. Dette er nødvendig for at universitetet kan utvikle aktuelle og relevante etter- og videreutdanningstilbud. Det foreløpige svaret fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, NIFU, er klart. NIFU ser et betydelig kunnskapsbehov innen digitalisering. Spesielt gjør disse behovene seg gjeldende på følgende temaområder:
– teknisk IKT-kompetanse
– ledelse av digitaliseringsprosesser
– IKT-sikkerhet og personvern
– digitalt utenforskap
– IKT og helse
Her ligger store oppgaver for utdanningstilbyderne. De må lage relevante utdanningstilbud som skaffer bedriftene ansatte som kan være med inn i det framtidens automatiserte og tekniske avanserte næringsliv.

FLEKSIBLE UTDANNINGSTILBUD
Kunnskapsdepartementet har innsett at det trengs penger for å utvikle relevante og fleksible tilbud for de som er i arbeid, og som ikke kan ta fri og sette seg på skolebenken. I årets reviderte nasjonalbudsjett heter det:
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til utvikling av fleksible
videreutdanningstilbud i digital kompetanse og tilbud som støtter digitalisering. Utdanningstilbudene
skal utvikles i nært samarbeid med næringslivet, og bør utformes slik at de kan kombineres med
tilnærmet full jobb, for eksempel gjennom inndeling i moduler, nettbasert opplæring og samlinger.

Denne satsingen følges altså opp i 2019.

HVORDAN SKAL VI LÆRE I 2030?
Vi vet at arbeidslivet er i kraftig endring, og vi vet at vi som arbeidstakere eller grundere må følge opp med å tilegne oss stadig ny kunnskap. Men vi vet egentlig ikke hvordan læringssituasjonen og læringsmiljøet vil se ut, for eksempel i 2030. Det utvikles nye former for utdanning, med avanserte, nettbaserte løsninger, spill og roboter. Med bruk av læringsanalyse kan vi få individuelt tilpasset utdanning. Det tilbys også store mengder åpne nettkurs (mooc) på et bredt fagspekter. Pionerer ved Woolf University i Oxford vil utvikle et «blockchain university», med bruk av samme teknologi som ligger bak kryptovalutaer som bitcoin. Ideen er at undervisningen skal skje direkte mellom fagperson og student på en-til-en-basis, hvor en skreller bort all universitetsadministrasjon. Woolf-universitetet antyder at de vil ta en studentbetaling på 5000 dollar i året.

TRE SCENARIER FOR FRAMTIDENS UTDANNING
Med klimatrusselen, ustabil politisk situasjon i mange land og rivende teknologisk utvikling er framtidsbildet uforutsigbart. Men vi kan fabulere omkring utdanning og læring i framtiden. Her er tre mulige scenarier for hvordan læringsmiljøene kan komme til å se ut i framtiden.

Scenario 1: Det åpne og sosiale læringsmiljøet i regi av de lærende. Vi lærer sammen i åpne grupper, spiller sammen, lytter til nettbaserte forelesninger og videopresentasjoner, løser oppgaver, søker råd hos roboter, har nettbaserte kollokviegrupper, kommuniserer i sosiale medier og «plukker» utdanningstilbud etter behov, også etter arbeidsgivers behov.

Scenario 2: Det virtuelle og individuelle læringsmiljøet i regi av den lærende selv, eller kanskje også ved hjelp av en personlig utdanningskonsulent. Utdanningen bygges opp etter individuelle ønsker og behov. Kurs hentes fritt på nett, både betal-kurs og gratiskurs. Mooc-er (massive, åpne nettkurs), spill og chatboter benyttes flittig. Kanskje blir også blockchain-modellen til Woolf University med en-til-en-undervisning en populær veg til eksamen. Eller kanskje blir det ingen eksamen. «Employability» og egnethet for bestemte arbeidsoppgaver kan bli målestokken i stedet for karakterer fra en eksamen.

Scenario 3: Det ny-tradisjonelle utdanningsmiljøet hvor klasserom og auditorium får en renessanse. Forelesninger og en-til-mange undervisning blir igjen tatt i bruk i stor skala, men med en viss bruk av multimedial teknologi som gjør det mulig å jobbe med undervisningsseansene og forelesningene på nett etter at de er gjennomført i klasserom og auditorium. Mange har gått lei den intensive bruken av nett og avansert teknologi. Det blir en nostalgisk søken tilbake til tiden før internett, hvor klasserommet og auditoriet var det klassiske stedet for utdanning.

HVA VIL DEN LÆRENDE SELV?
I strevet etter gode læringsmiljø og optimale læringssituasjoner vil det være viktig å forske på studenten og den lærendes egne ønsker. Hva fungerer, og hva gir god læring. Ikke minst er det viktig  å forske på etter- og videreutdanning, og stille spørsmål som «hvordan ansatte kan skaffe seg  nødvendige kunnskap og kompetanse for å ha et meningsfylt arbeid hele livet gjennom».

 

Nøkkelord: voksnes læring, livslang læring, næringsliv, kompetanse