Lærekraftig utvikling

Norge vil ha lærekraftige arbeidstakere og bedrifter

Utvikling skal være bærekraftig, men nå også lærekraftig. Voksne skal lære hele livet, men hvordan skal vi få dette til? Den norske regjeringen har bedt eksperter om en utredning. Nå er svaret kommet i form av en rapport med tittelen «Lærekraftig utvikling». Det mangler ikke på forslag til tiltak.

Utrederutvalget har satt opp innsatsområder som hver inneholder en rekke konkrete tiltak: Utdannings- og opplæringstilbudet som møter arbeidslivets behov skal styrkes. Kvaliteten må forbedres. Flere enn i dag må få tilbud om utdanning og opplæring. Det regionale ansvaret, det vil si fylkeskommunene, må ta mer ansvar for å koordinere og motivere til læring.

Hvem er det som skal nyte godt av tiltakene? Det er både de som er i arbeid og de som står utenfor arbeidslivet. Videre er det bedriftene, ikke minst de små og mellomstore bedriftene, som ikke har muskler til å bygge opp eller kjøpe inn utdanningstiltak.

PROGRAM FOR KOMPETANSEBYGGING
Utvalget som har lagt fram rapporten foreslår å etablere «Program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging». Her skal behovene i arbeidslivet være i førersetet. Nye utdanningstilbud skal være svar på etterspørsel i bedriftene, og det kan være både formell og ikke-formell opplæring. Programmet er bygd opp med tre faser.

I første fase skal en identifisere konkrete kompetansebehov i bedriftene, og da må arbeidslivsaktørene mobiliseres. Dette arbeidet skal bedrifter kunne få støtte til gjennom programmet. I neste fase kommer utvikling av opplæringstilbud som ikke finnes i dag. Her blir det viktig at tilbyder og arbeidslivsaktør går sammen om å utvikle utdanningstilbud som møter de behovene som er funnet i første fase.

Tredje og siste fase betyr gjennomføring av utdanningen. Utdanningstilbyder skal få hele kostnaden dekket gjennom deltakernes egenandeler og for øvrig støtte fra programmet.

HELE LANDET SKAL MED
Hele landet må med i programmet, sier utrederne. Det er viktig å motvirke ubalansen og kompetansegapet mellom regioner. Det foreslås at bedrifter og utdanningstilbydere må søke om penger fra programmet, og det bør være utlysning flere ganger i året.

Det er viktig at de nye arbeidslivsrelevante utdanningstilbudene blir tilrettelagt slik at de kan kombineres med jobb. Derfor bør de være delt opp i mindre moduler eller enheter, heter det i rapporten. Ellers er det også viktig at kurset kan gjennomføres uavhengig av geografi, og slik at deltakerne ikke trenger å ta fri fra jobb for å reise til kurssted. Det vil bety bruk av fleksible og nettbaserte opplegg.

FAGSKOLENE
I det norske utdanningssystemet er fagskolene definert som yrkesfaglig høyere utdanning. Det er satset mye på å utvikle dette skoleslaget, og i deler av arbeidslivet er fagskolene svært viktige. De gir praksisnær og arbeidslivsrelevant utdanning, ofte i tett samarbeid med næringslivet. Men fagskolene har i dag krav på seg om å tilby enheter som er på minst 30 studiepoeng, det vil si en halvårsenhet. I rapporten pekes det på at dette kravet må fravikes, slik at fagskolene kan tilby arbeidslivsrelevant opplæring på fagskolenivå i små moduler, slik også universiteter og høyskoler kan.

DIGITALISERING
For at utdannings- og opplæringstilbudene skal være tilgjengelige for flest mulig, bør de digitaliseres i langt større grad enn tilfellet er i dag, heter det i rapporten. Det foreslås en støtteordning for utdanningstilbydere med tre ulike prosjekttyper (omtalt på side 24 i rapporten).

1. Modell- og metodeutvikling med bruk av ny teknologi til utvikling av nye modeller og metoder for læringsprosesser.
   2. Utvikling av nye fleksible tilbud som bruker ny teknologi i læringsprosessene, eller i modeller for distribusjon.
   3. Utvikling av hele eller deler av eksisterende tilbud i en ny og digital form på læringsprosessen og distribusjon av opplæringen.

Rapporten, som er en offentlig utredning med tittelen NOU 12:2019, inneholder mange betraktninger, fakta og tiltak ut over det som er nevnt her. Tiltak for å lette finansiering gjennom Lånekassen er også behandlet.

STORTINGSMELDING
Da kunnskapsminister Jan Tore Sanner mottok rapporten fra utvalgsleder Simen Markussen 4. juni, lovet han en stortingsmelding som vil bygge på NOU-en allerede våren 2020. Dersom de foreslåtte tiltakene gjennomføres, vil det bli et godt løft for livslang læring.

FAKTA
Norges offentlige utredninger, NOU 12:2019. Lærekraftig utvikling, 284 sider
Kan leses her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-12/id2653116/sec1
Utvalgets mandat: «Ekspertutvalget skal vurdere behov for etter- og videreutdanning, om utdanningssystemet er i stand til å imøtekomme disse behovene, og om rammebetingelsene for investering i ny kompetanse er tilstrekkelig gode.»

Forsker Simen Markussen har ledet utvalget som nå har lagt fram rapporten Lærekraftig utvikling. Foto: Kilian Munch

Text: Thorild Slåtto